frukt

Frukt og grønt kan inneholde mange giftstoffer

Siden 2009 har 120 nye sprøytemidler blitt godkjent for bruk i maten. I dag kan en vanlig salat inneholde over 50 ulike giftstoffer.

Den tillatte mengden sprøytemidler i maten vår økes år for år, slår en ny rapport fra organisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) fast.

Samtidig blir stadig flere forskjellige typer sprøytemidler tillatt i Norge.

– Derfor kan mat som i fjor var forbudt, fordi den inneholdt for mye gift, være tillatt å selge i år. Dette vet ikke folk flest. Praksisen er styrt av behovet for å dyrke stadig billigere mat og tar ikke tilstrekkelig hensyn til helse og miljø, sier Liv Thoring, seniorrådgiver i FIVH.

120 nye siden 2009

Etter at Norge i 2009 implementerte EUs regelverk, har Mattilsynet anbefalt og godkjent 120 nye sprøytemidler.

 

LES OGSÅ

Klimaregnskap viser at storfe gir langt større utslipp enn for eksempel kylling og svin, skriver Siri Karlsen Bellika.

Kjøtt en miljøversting

Kjøttproduksjon står for nesten en femtedel av de totale klimagassutslippene. Nordmenn bryr seg lite om om det.

Selv om totalt 50 sprøytemidler nå er godkjent for salat, betyr imidlertid ikke at alle blir brukt samtidig. Oftest er det snakk om noen få, men i teorien er det lovlig å bruke en miks av 50 stoffer på salatbladene.

Sprøytemidlene er nemlig godkjent hver for seg og regnet som ufarlige for mennesker i de påviste mengdene. Mattilsynet kontrollerer ikke om de sammen kan ha uheldig effekt.

Frykter cocktaileffekt

Flere, blant annet Verdens helseorganisasjon og Nordisk råd, er bekymret for en såkalt cocktaileffekt, der to eller flere effekter som legges sammen gir en ny effekt.

Klementinene som vi klemmer i oss i juletiden, er blant varene som inneholder mest rester fra sprøytemidlene. Druer er også på toppen i innhold av sprøytemiddelrester. Blant norske varer er det jordbær som inneholder mest.

Den eventuelle cocktaileffekten er omstridt. Men stadig flere etterlyser mer forskning.

- Cocktaileffekten er en vitenskapelig utfordring, fastslår Kjetil Hylland, professor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Han ledet i 2010 et nasjonalt utvalg om strategier for å redusere eksponering av skadelige substanser.

– Vi vet ikke noe sikkert om effekten. Manglende kunnskap bør speiles i at vi i langt høyere grad gjør bruk av forsiktighetsprinsipper. Vi bør gå inn for så lave nivåer som mulig, altså satse mer på økologisk landbruk, sier Hylland.

Flere midler, færre prøver

Ifølge FIVHs rapport øker Mattilsynet også stadig grenseverdiene for hvor mye sprøytemidler det er tillatt å ha på maten, noe som gjør det mulig å bruke mer av hvert enkelt middel.

 

Glyfosat brukes på en maisåker i Illinois, USA.

Her brukes sprøytemiddelet Glyfosat på en maisåker i USA. Glyfosat er det vanligste sprøytemiddelet i Norge (se faktaboks).FOTO: Seth Perlman

I Mattilsynets rapport for 2012 går det samtidig frem at siden 1997 er antallet matvarer som blir testet halvert, mens antallet sprøytemidler det testes for er tredoblet. I denne perioden er antall stoffer det søkes etter, økt fra drøyt 100 til drøyt 300. Antall prøvetagninger er sunket fra rundt 3000 til rundt 1500.

Av 1415 prøver av norsk og importert mat i rapporten for 2012 ble det påvist rester av mer enn ett sprøytemiddel i rundt fem av ti varer. Det ble påvist rester av i alt 164 ulike sprøytemidler. Det er ikke funnet rester av sprøytemidler i barnemat.

Mattilsynet ikke bekymret

Are T. Sletta, seksjonssjef i Mattilsynet, mener imidlertid man ikke trenger å være bekymret for sprøytemidler i norsk mat.

Når et nytt sprøytemiddel introduseres på markedet, kjører de et føre var-prinsipp der grenseverdien settes så lavt som mulig, forteller han.

– Grensen settes på det laveste nivået man kan finne i en analyse. Deretter forsker man på stoffet og ser hvor mye som egentlig er trygt. Da setter man en reell grense ut ifra vitenskapelig forskning, og den grensen er som regel høyere enn den opprinnelige føre var-grensen. Det er grunnen til at noen tror vi hever grensene hele tiden, sier Sletta.

Han er heller ikke bekymret for en cocktaileffekt, selv om han innrømmer at det er behov for mer kunnskap på området.

– Det er vanligvis en veldig stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdien som settes og dosen som gir effekt. Den sikkerhetsmarginen som legges inn, vil også ivareta en samlet effekt av stoffene, sier Sletta.

– Vår egen vitenskapskomité for mattrygghet konkluderte senest i år med at der er liten grunn til bekymring for cocktaileffekten, legger han til.

Sletta sier også at årsaken til at de sjekker et lavere antall matvarer sammenlignet med tidligere er at de har fått mer målrettede og bedre prøvemetoder.

Frykter ikke sprøytemidlene

Amjad Iqbal i Sagene Frukt og Grønt mener Mattilsynet sikrer varene hans mot farlige sprøytemidler.

– I dag ble sukkerertene kalt tilbake fra Mattilsynet fordi det var for mye sprøytemidler på dem. Mattilsynet passer på, sier Iqbal.

 

LES OGSÅ

Øko-gull til Maaemo

Norges beste restaurant, Maaemo, blir nå også Norges første med Debios serveringsmerke i gull for økologisk mat.

Aftenposten møter ham på Økern Torvhall, et samlepunkt for grønt og frukt-leverandører i Oslo. Iqbal har nettopp sjekket at varene hans holder mål, og eske på eske med innbydende grønnsaker står nå klare for utkjøring.

– Dette er trygt å spise, vi er ikke er bekymret, sier butikkeieren på spørsmål om hva han tenker om at stadig flere sprøytemidler tillates på det norske markedet.

– Det er så lite på grønnsakene, at vi er ikke bekymret for det. Mattilsynet er veldig nøye med det, sier Iqbal.

Han forteller at han ikke vil ta inn økologiske produkter før det blir billigere.

– Hvis jeg tar inn økologiske varer, blir det ikke solgt. Det er for dyrt. De fleste kundene har ikke råd til det.

– Det må bli masseproduksjon før det blir lønnsomt.

Comments are closed.

Powered by WordPress. Designed by Woo Themes